"Klarer sjøl" i måltidsituasjon

I det siste har Måsskjæra startet med å spise lunsj-måltidet sitt inne på avdelingen, dette har vært en positiv endring for oss. Vi merker at barna får til gjøre mer selv nå, samtidig som det er blitt mer ro som gjør at vi føler oss mer "sammen" rundt måltidet.

Vi har ei tralle som i barnehøyde der vi plasserer alt av utstyr barna trenger til måltidene. Nå får hvert enkelt barn selv gå å finne seg det de trenger, av kopper, tallerken, kniver - og annet vi trenger til lunsj. Samtidig som barna er behjelpelig med å dekke på maten vi skal ha.

All maten vi har, blir satt fram på bordet slik at det både skal se mer innbyderne og barna vil klare å forsyne seg selv. Barna vil også gjennom denne måten bli mer nysgjerrige på maten og vil kanskje prøve forskjellige pålegger - som de da trener smaksansen sin med. De ser hva de andre spiser, og de øver seg på å vurdere når de er mette eller sultne.

Underveis i måltidet får barna prøve å smøre på maten sin selv og prøver (med litt veiledning) å skjenke i drikken sin. Ut i fra dette gir vi barn god trening på motorikken og det å beregne både mengde og hvor mye.
Vi er opptatte av å ikke gjøre oppgavene for dem, men heller være der å veilede slik at de selv klarer å hjelpe seg selv. Det er vi voksne, med vår makt, som avgjør om barna blir hjelpesløse eller ikke. Det er avhengig av om vi gir dem muligheten til å prøve selv.

Vi ønsker at vi alle kan samarbeide og hjelpe hverandre under måltidet. Vi spør hverandre høflig: "Kan du sende meg smøret?" og om vi ikke klarer å smøre på brødskiven selv, kanskje sidemannen kan hjelpe? Dette er med på å øke treningen i kommunikasjon og den sosiale kompetansen hos barna og seg imellom - og da vil man styrke fellesskapsfølelsen og bli tryggere på hverandre.

Alt dette handler om barns medvirkning i sin hverdag. Vi ser at denne barnegruppen ønsker å gjøre mye selv og at mestringsbehovet er viktig, det å være selvhjulpen.  Det å tenke på hvordan vi voksne kan tilrettelegge slik at det er gjennomførbart i hver enkelt hverdagsrutine, og at vi gjør det til en del av barnehagens pedagogikk.

I plattformen vår står det også noe om innlært hjelpeløshet som også er en del av dette. (Se i Plattformen under litt om "innlært hjelpesløshet").